Av Magdalena Eckersberg
I kjølvannet av det europeiske kulturarvåret 2018 – og utgivelse av publikasjoner med presentasjoner av prisvinnende prosjekter – lanserte de nordiske Europa Nostra-organisasjonene, inklusive Estland, skoleprosjektet ”Youth for Cultural Heritage” våren 2020. Norge valgte Blaafarveværket, Modum (EN-pris 1986), Uthusprosjektet, Røros (2015) og «Rydd et kulturminne” (2012) som representative, prisvinnende kulturminner. Stedene skulle ha pedagogisk verdi og være lett tilgjengelige, men skolene fikk selv velge de metoder som passet. Henholdsvis Søndre Modum ungdomsskole, Røros ungdomsskole og Vågå ungdomskule ble tildelt ett av de tre prosjektene. Elevene lagde blant annet videoer om kulturminnene.
Styremedlem Grete Horntvedt i Europa Nostra Norge har ledet skoleprosjektet som ble formelt avsluttet høsten 2021. Hun er svært opptatt av bevaring av kulturminner og er også nylig gjenvalgt i Europa Nostra Council for tre år. Vi har bedt henne fortelle litt om framdriften av skoleprosjektet i Norge.
– Vågå og Røros ungdomsskoler hadde kulturarv som valgfag. Lærere hjalp elevene med tilrettelegging. Siden engelsk var bruksspråket, var også engelsklærere involvert. Elevene var svært kreative og de la for eksempel musikk til videoene, forteller Grete. Hun besøkte skolene en gang og snakket med lærerne, mens den øvrige kommunikasjonen foregikk via e-post og ”Teams”, på grunn av smittefaren i en pandemi-tid.
– Vågå-skolen utmerket seg ved å benytte en drone til opptak, sier Grete og forteller videre at elevene brukte tradisjonsklær og -håndverk og lærte hvordan en lagde vassveite (trekanaler) i gamle dager. Filmen ble ledsaget av tradisjonell folkemusikk. Røros ungdomsskole produserte en video fra Bergverksmuseet og Røros by, mens skolen i Søndre Modum svarte godt på oppgaven om hva Blaafarveværket betydde for dem. Elevene arrangerte også guidet tur både inne og ute.
– Lærerne var selv interesserte i kulturarv og fikk en innføring i hva Europa Nostra står for og hva en pris fra den europeiske organisasjonen betyr. Men ellers er det opp til skolene å følge opp elevene, sier Grete som er usikker på om dette vil skje, men tilføyer at elevene i sine tilbakemeldinger forteller at de har fått økt forståelse for kulturarven og hva den betyr, både for dem selv og for lokalsamfunnet.
Sparebankstiftelsen DNB finansierte prosjektet i Norge. Styret i ENN ønsker å videreføre det, eventuelt i samarbeid med Norsk Kulturarv, ved å få andre skoler som ligger nær et prisvinnende kulturminne til å lage videoer som skoleprosjekt. En fyldig rapport om hele det nordiske prosjektet ble lagt fram på et avsluttende møte i Stockholm i oktober i fjor, med ansatte i Europa Nostra sentralt til stede. Der ble videoene vist og prosjektet fikk positiv omtale. Det ble også uttrykt ønske om at andre land utenfor Norden gjennomfører tilsvarende prosjekter. Det kan bety at Europa Nostra i tiden som kommer vil gå inn for å få særlig ungdom interessert i å holde kulturminner levende.
Vi kan være stolte over et flott gjennomført prosjekt i nordisk regi. Videoer ligger på YouTube og her på ENN sin hjemmeside, under menyknaggen ”Youth for Cultural Heritage”.
