Atlungstad Brenneri og Riksantikvarens internasjonale kurs i trekonservering var årets to norske vinnere av Europa Nostra Award.
Etter den staselige seremonien med prisutdeling i Praha 25.-27. september, var det lagt opp til storstilt lokal feiring på Atlungstad i Stange 25. oktober – med offisiell overrekkelse av prisplaketten til styret som et innslag i det innholdsrike festprogrammet.
Verdien av å restaurere bevaringsverdige ”nedlagte” industrianlegg ved transformasjon og – hvis mulig – gjenoppta avbrutt produksjon, ble poengtert på et forutgående seminar om industriell kulturarv i Norge, arrangert av Foreningen Norsk Industriarv, hvor også styreleder i ENN, Erik Schultz, holdt et innlegg.
Resten av dagen var det feiring i fullsatt sal med god og lang lunsj, med gratulasjons- og takketaler, film og musikk innimellom og til slutt omvisning i produksjonsrommene i kjelleretasjen. Akevitt ble ikke servert i glass til lunsjen, men i gravet laks med tilbehør og var det ikke også en dæsj i den nydelige dessertpuddingen?
Det ble også servert litt historikk: Atlungstad Brænderi ble etablert allerede 1855 av en gruppe gårdbrukere i Stange. Beliggenheten ved Mjøsa var viktig bl.a. for varetransporten. Brenneriet var en av landets ledende i siste halvdel av 1800-tallet og frem til avviklingen av den industrielle spritproduksjonen på Atlungstad i 2008. Så ble det en viktig oppgave å holde brennerianlegget ved like og ta vare på kompetansen i brennerifaget. Atlungstad er det eneste historiske brenneriet i Norge der det i perioder er aktiv drift. Produksjonsdelen består nå av potetmottak, et 15 meter høyt sprit- og destillasjonsapparat, frørenseri og akevittlager.
I 2011 kjøpte Atlungstad Brenneri AS anlegget fra Norske Potetindustrier. Samme høst ble det igangsatt prøveproduksjon på nesten 12.000 liter sprit. Brenneriet ble opprettet som industrielt kulturminne i 2013 og i samarbeid med Arcus AS ble produksjonen av akevitt startet opp igjen i 2014.
En viktig del av begrunnelsen for den europeiske pristildelingen er at fornyelsen omfatter mere enn gjenbruk av utstyr, formidling av gammel kunnskap og tilbakeføring av bygningens industrielle karakter i rehabiliteringen. Atlungstad har også fått en nytt kulturelt, sosialt og kommersielt innhold. Med en god restaurant, en butikk og et lite museum, er brenneriet også blitt en turistmagnet i det vakre landskapet i sommersesongen.
Mange har æren for at den mangeårige prosessen kunne gjennomføres, og det ble sagt at uten alle frivillige med kunnskap og engasjement ville anlegget ikke ha blitt det levende og produktive kulturminnet det er i dag. I dag er det 57 ansatte i virksomheten. Mange takk til alle involverte ble framført denne dagen. Mye av takknemligheten ble rettet mot Jørn Holme, riksantikvar i perioden 2011 – 18, som bevilget økonomisk støtte de første årene, men samtidig advarte mot ”avhengighet ” av det og anbefalte adekvat, inntektsgivende næringsvirksomhet etter hvert. Hans råd ble fulgt!
Tekst og foto: Magdalena Eckersberg