Europa Nostra har i nært samarbeid med ICOMOS og The Climate Heritage Network nylig lagt frem rapporten «European Cultural Heritage Green Paper». Dokumentet plasserer og beskriver den rollen den europeiske kulturarven kan bidra med i arbeidet for et bærekraftig og grønnere Europa – European Green Deal.
I arbeidet med rapporten er det også kommet innspill fra andre medlemmer av European Heritage Alliance. Prosjektet er støttet av European Investment Bank Institute og EUs program Creative Europe.
Innholdet i rapporten vil særlig være av interesse for institusjoner, miljøer og enkeltpersoner som arbeider med spørsmål om hvordan kulturminner kan trekkes inn i arbeidet for en mer bærekraftig utvikling i vårt norske samfunn.
Rapporten er her i full versjon (sid. 1-70) og ”Executive Summary” (sid. 70-90)
Europa Nostra har gjennom pandemiåret 2020 greid å holde et høyt aktivitetsnivå til tross for de mange begrensingene som har lagt en demper på organisasjonens arbeid. Spesielt bør nevnes dokumentet «Putting Europe’s shared heritage at the heart of the European Green Deal». Resultatet ble lagt frem 21 mars I år. Hvordan kan kulturminnesektoren gjennom konkrete tiltak bidra til å gjøre EU klimanøytral innen 2050?
Etter åtte år som president i Europa Nostra besluttet Placido Domingo ikke å ta gjenvalg. Hans bidrag til Europa Nostra’s gjennomslagskraft og posisjon i Europa har vært formidabel gjennom hans formannsperiode. Han ble utnevnt til Honorær President ved årsmøtet i oktober 2020.
Y-blokken ble til slutt ført opp på Europa Nostra liste som et av Europas 7 mest utsatte kulturminner i 2020. Det skulle likevel ikke bevege Regjeringen til å endre standpunkt med hensyn til å rive Y-blokken.
Klima- og miljødepartementet la frem den nye kulturminnemeldingen våren 2020. Det var en god situasjonsbeskrivelse av våre kulturminners tilstand, men hadde lite nytt å by på. Da Statsbudsjettet ble lagt frem i høst var det lite oppfølging å finne.
Arbeidet med annen del av det Nordisk/Baltiske prosjekt gitt navnet «Youth for Cultural Heritage» er kom i gang. Pandemien har begrenset fremdriften, men man håper å ha resultatene ferdig i løpet av 2021 slik at de kan presenteres på kongressen i 2022.
De europeiske kulturminneprisvinnerne 2020 (klikk på bildet for mer)
Kjære Venner, Vi er ved å legge bak oss et år som har skapt rystelser og bekymringer for store deler av den europeiske kulturminnebevegelsen og for Europa Nostras mange medlemsorganisasjoner.
I 2020 har Europa Nostra sammen med Den europeiske kulturminne alliansen 3.3, fremmet flere initiativ og avgitt høringsuttalelser til EU-kommisjonen og andre EU organer.
Den energien og gjennomføringsevnen som Europa Nostra har vist gjennom året har vært imponerende.
Vårt håp for det nye året må være at vaksinasjonsprogrammene som nå forberedes, lar seg effektivt gjennomføre. Da kan vi igjen glede oss over Europas rike kulturarv ute og hjemme.
I dag gjennomfører Europa Nostra årets generalforsamling. Det er første gang det skjer online (zoom), men ingen fra Norge med stemmerett deltar. Du finner dokumenter og annen informasjon om generalforsamlingen på linken europanostra.org
Y-blokka ligger nå i ruiner. Den lave regjeringsbygningen i naturbetong fra 1970 – resultatet av et unikt samspill mellom arkitekt Erling Viksjø og kunstnerne Pablo Picasso og Carl Nesjar – er jevnet med jorda.
Picassos kunstverk ”Fiskerne” og ”Måken” ble sandblåst inn i betongen av vennen Carl Nesjar. ”Fiskerne” inngikk i den bærende konstruksjonen. De kunstneriske uttrykkene ble inkorporert i selve bygningen. Den er revet til tross for sterke protester fra et mangfold av fagmiljøer og kulturinstitusjoner, nasjonale og internasjonale. Protestene og de faglige anbefalingene, fra nær og fjern, til politiske myndigheter og ledere i Norge om å la Y-blokka stå, førte ikke fram. De sterke folkelige protestene som samlet 50 – 100 000 aksjonister og mange støttespillere, kan ingen i Norge ha unngått å legge merke til. Regjeringen og Statsbygg forsvarte seg med at Picassos/Nesjars kunstverk tas vare på for visning i en egen paviljong, senere nytt regjeringsbygg.
Fortidsminneforeningen og ENN arbeidet fra kampen begynte for at Y-blokka skulle komme inn på Europa Nostras liste over ”7 most endangered”. Det lyktes tidligere i år. Et viktig argument har vært symbolikken i at Y-blokka ble stående så å si uskadd etter terrorhandlingen mot regjeringskvartalet i juli 2011. Høyblokken inntil – som er et annet av Erling Viksjøs hovedverk – rehabiliteres til tross for relativt omfattende skader.
Overflaten både på Høyblokken og Y-blokka er utført i naturbetong , en teknikk som Erling Viksjø tok patent på i 50-årene sammen med sivilingeniør Sverre Jystad. De hadde utviklet en metode for støping og bearbeiding av betong for å oppnå spesielle overflatevirkninger i fasader. Forskalingen blir først fylt med ulike slags singel og grus. Til Y-blokka ble det valgt rundslipt elvegrus fra Norge som ble presset inn i forskalingen. Når denne fjernes, sandblåses betongen slik at steinene kommer tydelig fram i overflaten. Men dette var ikke det eneste vakre og bevaringsverdige i Y-blokka. De innvendige veggene, logikken i fellesarealene, plassutnyttelsen, en sentralt plassert konkylietrapp er noen eksempler på kvaliteter i bygningen som vi savner.
Y-blokka er et minne blott – men arbeidet for bevaring og prosessen er foreviget gjennom rikelig dokumentasjon i ord og bilder/film. Den utløste også stor kunstnerisk kreativitet blant aksjonistene som kom til uttrykk i poesi og musikk og dans. Erling Viksjøs barnebarn Mari Viksjø er en av dem som har stått i front for aksjonene.
