Kategori: Uncategorized

Over hele Europa står vår felles kulturarv overfor økende trusler: naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer, klimaendringer, konflikter, omsorgssvikt, uegnet utvikling eller mangel på midler.

Hvis du vet om viktig kulturarv i Europa som er truet, nominer den til 7 Most Endangered-programmet 2024 og bli med oss i vår innsats for å redde arven vår! Både materiell og immateriell arv er kvalifisert for programmet, uavhengig av om den er offentlig eller privat eid.

Klimaendringer utgjør en av de største truslene mot Europas og verdens materielle og immaterielle kulturarv. 2024-utgaven av 7 Most Endangered-programmet inviterer spesielt til nominasjoner av arv som er truet av nåværende eller anslåtte klimaendringer, inkludert sammensetnings- og kaskaderisiko. Nominasjoner av arv som er truet av både sakte oppståtte hendelser (stigning i havnivået, skiftende sesongvariasjoner) og raskt oppståtte hendelser (skogbranner, ekstreme flom) er velkommen.

Videre, som en erkjennelse av de betydelige krisene som hersker på kontinentet vårt, inkludert konflikter, post-konfliktmiljøer og naturkatastrofer, oppfordrer vi sterkt søknader fra enkeltpersoner og organisasjoner som bor i disse berørte områdene.

De 7 mest truede-programmet ble lansert i 2013 og er en del av en samfunnskampanje for å redde Europas truede arv. I de fleste tilfeller tjener oppføringen av et truet område som en katalysator og insentiv for mobilisering av nødvendig offentlig eller privat støtte, inkludert finansiering. De listede nettstedene er også kvalifisert for et EIB Heritage Grant på € 10 000 per valgt sted for å hjelpe til med å implementere en avtalt aktivitet som vil bidra til å redde de truede stedene.

Oppdag her de 56 truede monumentene og kulturarvstedene fra 31 land over hele Europa som har blitt valgt ut siden 2013.

Blant suksesshistoriene til programmet 7 Most Endangered er Wooden Church of Urși Village i Romania. Kirken ble inkludert sammen med en gruppe på over 60 trekirker over Transylvania og Oltenia på 2014-listen over 7 mest truede. Med nært engasjement fra mange partnere, inkludert lokalsamfunnet, og med støtte fra 7 Most Endangered-programmet, ble Wooden Church of Urși Village fullstendig restaurert fra 2009 til 2020. Restaureringen av kirken mottok en European Heritage Award / Europa Nostra Award, en Grand Prix og Public Choice Award i 2021.

Programmet 7 Most Endangered-programmet drives av Europa Nostra – European Voice of Civil Society forpliktet til kultur- og naturarv – i samarbeid med European Investment Bank Institute. Den har også støtte fra Creative Europe-programmet til EU som en del av Europa Nostras nettverksprosjekt «European Cultural Heritage Agora».

Hvem kan nominere?

• Europa Nostras landsrepresentasjoner, medlems- og tilknyttede organisasjoner (se hele listen)
• Offentlige og private organer som er aktive i kulturarvsfeltet, lokalisert i land der Europa Nostra ennå ikke er representert
• Medlemsorganisasjoner i European Heritage Alliance
• Partnere av European Heritage Hub
• Individuelle medlemmer av Europa Nostra

For mer informasjon: Call for Nominations
For elektroniske innsendinger: www.7mostendangered.eu
Frist for innlevering: 15. september 2023

Webinar “Why and how to submit a nomination for 7 Most Endangered Programme 2024?”

Europa Nostra vil være vertskap for webinaret “Why and how to submit a nomination for the 7 Most Endangered Programme 2024?” 17. juli 2023 fra 12:00 til 13:00 CET. Nettseminaret vil skissere bakgrunnen til 7 Most Endangered Programme og gi praktisk informasjon og tips om hvordan du best forbereder og sender inn nominasjonene dine. Webinaret er gratis, men påmelding er obligatorisk innen 14. juli.

De tre fartøyvernsentrene i Norge er ett av de 30 prosjekter som har vunnet årets europeiske kulturminnepris/ Europa Nostra Awards.  Prisutdelingen vil finne sted 28. september i verdensarvbyen Venedig, i forkant av den samlede seremonien med prisoverrekkelsen av publikumsprisen, Public Choise Award, i denne byen.

Europa Nostra Norge i mange år har forsøkt å finne kystnære prosjekter som var av en slik kvalitet at de kunne nomineres til denne krevende konkurransen. I år ble ca. 225 prosjekter fra hele Europa vurdert.

Fartøyvernsentrene fikk prisen i kategorien ”Utdannelse, trening og ferdigheter”. Funksjonene til mange gamle fartøyer forsvant eller ble endret gjennom 1960- og 70-årene på grunn av store forandringer i kystnæringene i Norge. Det som krevdes for å holde disse fartøyene ved like forsvant gradvis, samtidig som behovet for bevaring av et representativt utvalg økte. Fartøysentrene som ble etablert er Bredalsholmen Dokk- og farytøyvernsenter utenfor Kristiansand, Hardanger fartøyvernsenter i Nordheimsund og Nordnorsk fartøyvernsenter i Gratangen.

Foruten historisk tilbakeføring av skipene, tilbyr sentrene rådgivning til eiere og de engasjerer seg i dokumentasjon og forskning. Restaureringsprosjektene er verdifulle opplæringsarenaer for å bringe de maritime kunnskapene videre, og har ført til interesse og ringvirkninger både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I europeisk sammenheng er sentrene enestående, også på grunn av kombinasjoner som initiativ fra myndigheter, stor frivillig innsats, privat finansiering og langsiktig offentlig støtte – alt for bevaring av en flåte som nå er på ca. 270 historiske fartøyer!

Se de øvrige prisvinnerne og Europa Nostras melding her eller på www.europanostra.org

Mandag 27. februar kl. 18.00, Frogner Kino, Frognerveien 30b

Lett servering, tapas fra kl. 17:30

Møtet slutter senest kl. 20:00

Kl. 18:30 – To foredrag

Kinosjef Tove Kampestuen orienterer om rehabiliteringen av Frogner Kino og dagens virksomhet. Kort film. Et glimrende eksempel på «Conservation and Reuse».

Direktør Simen Bjørgen, leder av Norsk Kulturminnefond og styremedlem i Europa Nostra Norge, presenterer fondets virksomhet. Virksomheten omfatter støtte til bl.a. rehabiliteringen av Frogner Kino og har et stadig økende nærvær i Oslo.

Det er rikelig med plass til å ta med venner! Denne gangen er det fri entré!

S.U.: cathrinemschultz@gmail.com

Velkommen!

Atlungstad Brenneri og Riksantikvarens internasjonale kurs i trekonservering var årets to norske vinnere av Europa Nostra Award.

Etter den staselige seremonien  med prisutdeling  i Praha 25.-27. september, var det lagt opp til storstilt  lokal feiring  på Atlungstad i Stange  25. oktober – med offisiell overrekkelse av prisplaketten til styret som et innslag i det innholdsrike festprogrammet.

Verdien av å restaurere bevaringsverdige ”nedlagte” industrianlegg ved transformasjon  og – hvis mulig – gjenoppta avbrutt produksjon, ble poengtert  på et forutgående seminar om industriell kulturarv i Norge, arrangert av Foreningen Norsk Industriarv, hvor også styreleder i ENN, Erik Schultz,  holdt et innlegg.

Resten av dagen var det feiring i fullsatt sal  med  god og lang lunsj, med gratulasjons- og takketaler, film og musikk innimellom og til slutt omvisning i produksjonsrommene i kjelleretasjen. Akevitt ble ikke servert i glass til lunsjen, men i gravet laks med tilbehør og var det ikke også en dæsj i den nydelige dessertpuddingen?

Det ble også servert litt historikk: Atlungstad Brænderi ble etablert allerede 1855 av en gruppe gårdbrukere i Stange. Beliggenheten ved Mjøsa var viktig bl.a. for varetransporten. Brenneriet var en av landets ledende i siste halvdel av 1800-tallet og frem til avviklingen av den industrielle spritproduksjonen på Atlungstad i 2008. Så ble det en viktig oppgave å holde brennerianlegget ved like og ta vare på kompetansen i brennerifaget. Atlungstad er det eneste historiske brenneriet i Norge der det i perioder er aktiv drift. Produksjonsdelen består nå av potetmottak, et 15 meter høyt sprit- og destillasjonsapparat, frørenseri og akevittlager.

I 2011 kjøpte Atlungstad Brenneri AS anlegget fra Norske Potetindustrier. Samme høst ble det igangsatt prøveproduksjon på nesten 12.000 liter sprit. Brenneriet ble opprettet som industrielt kulturminne i 2013 og i samarbeid med Arcus AS ble produksjonen av akevitt startet opp igjen i 2014.

En viktig del av begrunnelsen for den europeiske pristildelingen er at fornyelsen omfatter mere enn gjenbruk av utstyr, formidling av gammel kunnskap og tilbakeføring av bygningens industrielle karakter i rehabiliteringen. Atlungstad har også fått en nytt kulturelt, sosialt og kommersielt innhold. Med en god restaurant, en butikk og et lite museum, er brenneriet også blitt en turistmagnet i det vakre landskapet i sommersesongen.

Mange har æren for at den mangeårige prosessen kunne gjennomføres, og det ble sagt at uten alle frivillige med kunnskap og engasjement ville anlegget ikke ha blitt det levende og produktive kulturminnet det er i dag. I dag er det 57 ansatte i virksomheten. Mange takk til alle involverte ble framført denne dagen. Mye av takknemligheten ble rettet mot Jørn Holme, riksantikvar i perioden 2011 – 18, som bevilget økonomisk støtte de første årene, men samtidig advarte mot ”avhengighet ” av det og anbefalte adekvat, inntektsgivende næringsvirksomhet etter hvert. Hans råd ble fulgt!

Tekst og foto: Magdalena Eckersberg