Kulturarv som skoleprosjekt

Av Magdalena Eckersberg

I kjølvannet av det europeiske kulturarvåret 2018 – og utgivelse av publikasjoner med presentasjoner av prisvinnende prosjekter – lanserte de nordiske Europa Nostra-organisasjonene, inklusive Estland, skoleprosjektet ”Youth for Cultural Heritage” våren 2020.  Norge valgte Blaafarveværket, Modum (EN-pris 1986), Uthusprosjektet, Røros (2015) og «Rydd et kulturminne” (2012) som representative, prisvinnende kulturminner. Stedene skulle ha pedagogisk verdi og være lett tilgjengelige, men skolene fikk selv velge de metoder som passet. Henholdsvis Søndre Modum ungdomsskole, Røros ungdomsskole og Vågå ungdomskule ble tildelt ett av de tre prosjektene. Elevene lagde blant annet videoer om kulturminnene.

Styremedlem Grete Horntvedt i Europa Nostra Norge har ledet skoleprosjektet som ble formelt avsluttet høsten 2021. Hun er svært opptatt av bevaring av kulturminner og er også nylig gjenvalgt i Europa Nostra Council for tre år. Vi har bedt henne fortelle litt om framdriften av skoleprosjektet i Norge.

– Vågå og Røros ungdomsskoler hadde kulturarv som valgfag. Lærere hjalp elevene med tilrettelegging. Siden engelsk var bruksspråket, var også engelsklærere involvert. Elevene var svært kreative og de la for eksempel musikk til videoene, forteller Grete. Hun besøkte skolene en gang og snakket med lærerne, mens den øvrige kommunikasjonen foregikk via e-post og ”Teams”, på grunn av smittefaren i en pandemi-tid.

– Vågå-skolen utmerket seg ved å benytte en drone til opptak, sier Grete og forteller videre at elevene brukte tradisjonsklær og -håndverk og lærte hvordan en lagde vassveite (trekanaler) i gamle dager. Filmen ble ledsaget av tradisjonell folkemusikk. Røros ungdomsskole produserte en video fra Bergverksmuseet og Røros by, mens skolen i Søndre Modum svarte godt på oppgaven om hva Blaafarveværket betydde for dem. Elevene arrangerte også guidet tur både inne og ute.

– Lærerne var selv interesserte i kulturarv og fikk en innføring i hva Europa Nostra står for og hva en pris fra den europeiske organisasjonen betyr. Men ellers er det opp til skolene å følge opp elevene, sier Grete som er usikker på om dette vil skje, men tilføyer at elevene i sine tilbakemeldinger forteller at de har fått økt forståelse for kulturarven og hva den betyr, både for dem selv og for lokalsamfunnet. 

Sparebankstiftelsen DNB finansierte prosjektet i Norge. Styret i ENN ønsker å videreføre det, eventuelt i samarbeid med Norsk Kulturarv, ved å få andre skoler som ligger nær et prisvinnende kulturminne til å lage videoer som skoleprosjekt. En fyldig rapport om hele det nordiske prosjektet ble lagt fram på et avsluttende møte i Stockholm i oktober i fjor, med ansatte i Europa Nostra sentralt til stede.  Der ble videoene vist og prosjektet fikk positiv omtale. Det ble også uttrykt ønske om at andre land utenfor Norden gjennomfører tilsvarende prosjekter.  Det kan bety at Europa Nostra i tiden som kommer vil gå inn for å få særlig ungdom interessert i å holde kulturminner levende.

Vi kan være stolte over et flott gjennomført prosjekt i nordisk regi. Videoer ligger på YouTube og her på ENN sin hjemmeside, under menyknaggen ”Youth for Cultural Heritage”.                     

Grete Horntvedt - Oslo Høyre
Grete Horntvedt har vært primus motor for prosjektet (Foto Oslo Høyre)

Julehilsen fra Styret

De europeiske kulturminne-prisvinnere 2021. For nærmere detaljer, se:  https://www.europeanheritageawards.eu/winners/

Kjære venner

Inntil nylig levde vi i den tro at pandemien var under kontroll slik at vi igjen kunne vende tilbake til en mer normal hverdag. De siste ukers begivenheter ser ut til å sette en stopper for dette.

For Europa Nostra har det igjen vært nesten et helt år med hjemmekontor både i Haag og i Brussel. På det nærmeste har all møtevirksomhet foregått digitalt både innad og utad i organisasjonen. Dette har ikke stoppet Europa Nostra fra å delta i et stort antall aksjoner og konferanser med fokus på hvorledes kulturminner må innta en viktig rolle i EUs arbeid mot det grønne skifte. Europa Nostra er blant annet partner i «New European Bauhaus», og de har vært sentrale i utformingen av rapporten «European Cultural Heritage Green Paper». Europa Nostra har også vært en av initiativtagerne til «The Climate Heritage Network». Organisasjonen har vært sterkt involvert i 15 ulike begivenheter knyttet til kulturminnenes rolle i klimapolitikken, arrangert før og under Klimakonferansen i Glasgow i november.

Gjennom tett oppfølging over nettet har våre medlemmer fått et godt inntrykk av Europa Nostras energi og gjennomføringsevne. Hjemmesiden deres (www.europanostra.org ) har vist stor vitalitet.

Vårt håp for det nye året må være at vi snarest mulig kan komme tilbake til en normal hverdag. Da kan vi igjen glede oss over Europas rike kulturarv hjemme og ute.

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

Hilsen styret i Europa Nostra Norge

12 europeiske kulturarvsteder på listen over de 7 mest truede 2022

7 Most Endangered shortlist banner

De 12 mest truede kulturarvstedene i Europa som er på shortlist for 7 Most Endangered-programmet 2022, har nettopp blitt annonsert av Europa Nostra – European Voice of Civil Society Committed to Cultural and Natural Heritage – og European Investment Bank Institute.

Fra en middelalderby i den vestlige delen av Tyskland til en eksemplarisk hageby fra 1900-tallet i Frankrike; fra et av de mest autentiske polderlandskapene i Europa, som ligger i Belgia nær grensen til Nederland, til en ikonisk bygning som er en del av et av de eldste spa-feriestedene på vårt kontinent, som ligger sørvest i Romania; fra det siste gjenværende industriknutepunktet i den svenske hovedstaden til steder av arkitektonisk, religiøs, militær og kunstnerisk betydning i Albania, Nederland, Spania og Ukraina.

De 12 mest truede kulturminnene i Europa for 2022 er:

  • Zogu-broen, ALBANIA
  • Récollets kloster, Nivelles, BELGIA
  • Doel landsby og kulturlandskap, BELGIA
  • Garden City La Butte Rouge, nær Paris, FRANKRIKE
  • Historisk senter i Stolberg, TYSKLAND
  • Neptune Baths, Băile Herculane, ROMANIA
  • Orléans-Borbón-palasset, nær Cádiz, SPANIA
  • Synagoge of Híjar/Church of St. Anthony, Híjar, SPANIA
  • Industriområdet Lövholmen, Stockholm, SVERIGE
  • Crèvecoeur festning, Den Bosch, NEDERLAND
  • Skulpturelle komposisjoner av Buchach rådhus, UKRAINA
  • Sanguszko-palasset, UKRAINA

Les mer om disse stedene her!

Detaljert informasjon om disse eksepsjonelle europeiske kulturarvstedene og årsakene til at de ble valgt på listen er gitt på nettstedet 7 Most Endangered.

Utvelgelsen ble gjort på grunnlag av den enestående arvebetydningen og kulturelle verdien til hvert av stedene, samt på grunnlag av den alvorlige faren de står overfor i dag. Engasjementnivået til lokalsamfunnene og engasjementet til offentlige og private interessenter for å redde disse nettstedene ble ansett som avgjørende merverdier. Et annet utvalgskriterium var potensialet til disse stedene til å fungere som en katalysator for bærekraftig utvikling og som et verktøy for å fremme fred og dialog innenfor deres lokaliteter og større regioner.

De 12 truede kulturarvstedene ble kortlistet av et internasjonalt rådgivende panel, bestående av eksperter innen historie, arkeologi, arkitektur, bevaring, prosjektanalyse og finans. Nominasjoner til 7 Most Endangered Program 2022 ble sendt inn av medlemsorganisasjoner, assosierte organisasjoner eller individuelle medlemmer av Europa Nostra fra hele Europa, så vel som av medlemmer av European Heritage Alliance.

Den endelige listen over 7 mest truede kulturminner i Europa for 2022 vil bli avduket våren 2022.

Den administrerende presidenten for Europa Nostra, prof. Dr. Hermann Parzinger, uttalte: «Disse kortlistede truede stedene er en påminnelse om at vår felles arv er skjør. Ved å publisere denne kortlisten uttrykker Europa Nostra sin solidaritet og støtte til lokalsamfunnene og sivilsamfunnsorganisasjonene over hele Europa som er forpliktet til å redde disse sidene. De kan stole på at vi og vårt nettverk av medlemmer og partnere hever stemmen vår og opptrer for å forsvare disse 12 kulturminnene i fare. Disse sidene forteller vår felles historie og kan fungere som katalysatorer for bærekraftig utvikling, sosial samhørighet og interkulturell dialog.»

Dekan ved European Investment Bank Institute, Francisco de Paula Coelho, sa: «Kulturarv er en nøkkelressurs for Europas identitet, attraktivitet og økonomiske vekst. Det handler om langt mer enn ‘steiner og bein’ fra fortiden; i dag bidrar den til Europas særpreg i alle dens dimensjoner, urbane og rurale, regionale og nasjonale. Dette er grunnen til at EIB-instituttet er stolte av å støtte det 7 mest truede programmet, som vi har implementert med Europa Nostra siden 2013 med mål om å ivareta og fremme Europas kulturarv».

Programmet 7 Most Endangered drives av Europa Nostra i samarbeid med European Investment Bank Institute. Den har også støtte fraEUs Creative Europe-program. Dette programmet ble lansert i 2013 og er en del av en sivilsamfunnskampanje for å redde Europas truede arv. Den øker bevisstheten, utarbeider uavhengige vurderinger og foreslår handlingsanbefalinger. Det gir også et tilskudd på €10 000 per listet nettsted for å hjelpe til med å implementere en avtalt aktivitet som vil bidra til å redde det truede nettstedet. I de fleste tilfeller fungerer oppføringen av et truet område som en katalysator og insentiv for mobilisering av nødvendig offentlig eller privat støtte, inkludert finansiering.

Utsatte kulturminner 2022

Europa Nostra oppfordrer nå til nominering av Europas sju mest utsatte kulturminner 2022. Det er sjuende gang prosjektet gjennomføres. Fra 2021 er dette gått over til å bli et årlig prosjekt, takket være ytterligere økonomisk støtte fra European Development Bank Institute i Luxembourg.

Tidsfristen for innsendelse av kandidater er satt til 17. september 2021. Det finnes kriterier for hva som må til for at et prosjekt skal kunne nomineres. Se europanostra.org

En nærmere diskusjon omkring mulige kandidater i Norge kan rettes til styreleder Erik Schultz i ENN:

mobil 90 75 28 44, e-mail eschultz@online.no»

BRYGGEN nominert til europeisk spesialpris

Foto: Stiftelsen Bryggen

Stiftelsen Bryggen og Bryggens Venner er – som ett av ni prosjekter – nominert til den europeiske kulturminneprisen ILUCIDARE. Prosjektene er plukket ut blant årets kandidater til De europeiske kulturminnepriser/Europa Nostras priser og er alle fremragende eksempler på innovasjon og internasjonalt samarbeid  på området. Bak de ni utvalgte prosjektene står kulturminnefolk fra åtte land i Europa. 

– Selv om prosjektene er forskjellige både til omfang og karakter, illustrerer de hvordan kulturminner gir mulighet for verdifulle koblinger over landegrensene og mellom ulike samfunn, samtidig som de bidrar til nye løsninger og sosiale endringer, heter det i en pressemelding fra Europa Nostra og EU’s Horizon 2020. Vinnerne blir offentliggjort i høst i forbindelse med den europeiske pristildelingen i Venezia.

Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen er helt fra 1960-årene aktive formidlere av Hansaforbundets historie i og utenfor Norge. Med støtte fra EUs midler til fremme av samarbeid over grensene, bidrar Stiftelsen Bryggen gjennom sitt bevarings- og kulturminnearbeid til å gjenopplive gamle inter-europeiske forbindelser og kulturhistoriske relasjoner, framheves det i begrunnelsen. Bryggen ble oppført på Verdensarvlisten i 1979.

Direktør Bernt-Håvard Øyen i Stiftelsen Bryggen sier at det er svært hyggelig og en stor oppmuntring for de ansatte og alle involvert i det langsiktige bevaringsarbeidet å være nominert til en slik pris!

Les pressemeldingen her:

Klikk på bildet for å åpne pressemeldingen